Hopp og sprett og tjo og hei

Jeg har ikke tenkt å gjøre bloggen min til en veldig privat sak. Det er liksom alle håndarbeidsprosjektene mine den først og fremst skal fylles med, men noen unntak innvilger jeg meg. 
Mitt store privilegie i livet er å fremdeles være aktiv med idrett. Ikke en hvilken som helst en heller, men en ballidrett. Det er jo det jeg elsker; å hoppe og sprette og løpe etter en ball.  Det andre privielgie i denne forbindelsen er å trene og spille sammen med denne flotte jentegjengen. 


Så fremdeles beruset etter forige helgs store volleyballdag i Horten ble dette innlegget unnfanget. Her er altså jeg og alle jentene mine. Antageligvis tror de at de bare er Gro sine jenter, men det de ikke vet er at de er mine også! 


Her er vi altså: Bakerst fra venstre: Hanne, Tina, Anna, Malin, Ingrid, Gro (trener/spillende trener alt ettersom), forrest f.v.: Isabel (trener Gros datter), Kathrine, Vyha og meg.


Det verker i hver eneste muskel enda etter fem spennende kamper. Av tolv lag endte vi på femte plass. Totalt for i år har vi spilt så bra at vi er der vi hadde håpet å være: Vi skal spille kvallik om opprykk fra tredje til andre divisjon.  


Det flotte speilreflekskameraet mitt var med til fri avbenyttelse. 

Vi har med eget publikum. Vivi, som passet på at fruktserveringen pågikk kontinuerlig, inklusive under time-outer, prøvde seg på selvutløseren.

Jarle og noen av jentene, Malin, Tina, Vyha, Isabell og Ingrid. Jarle, mannen til Gro, tok over coachingen for anledningen og kom med nyttige innspill. 

Nederst til venstre: Quan (svigersønn),  fungerte som presseansvarlig. Det tar på! Han har en drøm om å komme med på bloggen min. Antar at det er akkurat det han drømmer om i pausen mellom kampene. Drømmen er nå en realitet..


Nederst til høyre: Quan og dattra mi, Ingrid. 


Neste idrettsreportasje blir nok fra kvallikkampen..