Viser innlegg med etiketten sytips. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sytips. Vis alle innlegg

fredag 22. mars 2013

Nye penal


Har du vært innom denne siden?
Her er det mye fint, blant annet tutorial på penal. Jeg prøvde meg på den, og det var både moro og enkelt å sy slike.
 
Det ble tre stykker. Et til meg selv og to til gaver..  







 
Siden jeg har gått et halvt år på skole for å lære å sy har jeg kanskje noen tips noen kan ha nytte av. Denne gangen gjelder det den kjedelige håndsømmen. Eller forresten, jeg har kommet meg over det at håndsøm er kjedelig. Det er mye bedre å sy for hånd enn å prøve i det lengste å sy på maskin. Det som virkelig tar tid er å rette opp feil!
 
Håndsøm er en hyggelig del av jobben. Den kan tas i tv-kroken, og man rekker å være bittelitt sosial i sammen slengen.
 
Så til tipset, eller skal jeg heller sy fakta om håndsøm.
 
Altså: Jo større del av tråden som skjules i stoffet, desto sterkere (og penere) blir sømmen. Dette er noe jeg tenker på når jeg syr for hånd. Jeg stikker nåla rett ned i det stoffet som skal sys sammen, og deretter på skrå fremover. Det meste av tråden blir da liggende "inni" arbeidet, og kun et bittelite sting blir synlig. (Se på bildet.)  
 
 
Det passer meg fint å ha noen penal å gi bort i gave.
 
Takk for gode tilbakemeldinger på erteposeposene og erteposene. Det er moro å høre at folk liker det jeg lager og får lyst til å prøve å sy selv. Flere har annonsert at de vil prøve så sy slike poser. Jeg håper jeg får se og jeg gleder meg til det!
 
Ha en flott fredag.
Hilsen Siri

søndag 10. mars 2013

Sy erteposer i pastell





Her kommer en sømbeskrivelse av noe så enkelt som en ertepose. Siden innlegget blir så langt kommer syveiledning til posene som følger erteposene litt senere. Men først en innledende tekst:

Er du i besittelse av "kaste-sparke-slå genet"?

Det er jeg!

For det meste er det uproblematisk, men kan noen ganger være til besvær.

Det er kanskje ikke så mange som vet hva det er, men det går i korte trekk ut på at dersom du ser noe som kan minne om en ball så får du en nærmest ustyrlig trang til å kaste, sparke eller slå den. Dette er ikke noen man kan lære seg, det bare er der, fra starten av. Det var kanskje derfor jeg i en alder av tre + kastet i stykker sprinkelsenga mi med en rund edamerost som var så nyinnkjøpt at den enda ikke var innlosjert i kjøleskapet.

En spasertur kan resultere i både rene spark og sleivspark. Det går så steiner og pinner suser, og da er det om å gjøre at ikke steinene er for store... Med en fotball sparket jeg som syttenåring i stykker tre ruter i dette vinduet.



"Kaste-sparke-slå genet" går i arv i generasjoner. Etterhvert ble det flere av oss som bare måtte kaste-sparke eller slå på ting. Ethvert møblert hjem har den regelen at det er forbudt å kaste ball inne. Slik har det vært hos oss også. Men selvfølgelig er det ingen regel uten unntak så håndballer, fotballer og volleyballer har nok til tider vært farlig oppe i lufta og nær skjøre lysestaker, lysekroner og annet krimskrams som kan gå i stykker. Det er godt at slik idrett finnes i organiserte former. Der representerer vi på hvert vårt vis.

Det kanskje først og fremst en gave til sånne som oss, da, at erteposene får sin renessanse. Jeg hadde nesten glemt dem innen jeg kom over dem på denne bloggen. De erteposene jeg husker var røde, grønne og blå og svært hverdagslig. Jeg kan enda kjenne lukten fra gymsalen da jeg tenker på posene som skulle kastes pent og pyntelig fra den ene til den andre og så tilbake igjen.

Nå kan småbarn med eller uten kaste-sparke-slå-genet glede seg over flotte mønstre og farger på erteposene, og kanskje de finner på noe nytt de kan bruke dem til også?

Jeg tenker jeg skulle lage gavepakker med fem og fem stykker og putte dem i en av posene jeg lager.

Mange av dere der ute har ingen problemer med å lage både erteposene og posene til å putte dem i på egenhånd, men det kan være godt å få servert ting på sølvfat en gang i blant. En annen ting er at jeg gjerne vil inspirere nybegynnere, og da håper jeg det kan være til hjelp med en beskrivelse fra
A til Å.

Altså: Dette er enkelt og passer godt til en nybegynner!


Vi starter med et sytips:

Jeg har begynt å klippe ut mønster på et stoff. Stoffet legger seg godt på det stoffet jeg skal bruke. Dette i motsetning til papir som lettere "flytter på seg." På stoffet skriver jeg også ned mål og andre ting jeg trenger å vite til senere om jeg skal bruke mønsteret om igjen. Renskjæringen gjør jeg etter at jeg har klipt ut.

Lisa-Sol sverger til pappmaler. Med en pappmal slipper man å renskjære etterpå. Her er det smak og behag som gjelder.


Så går vi over til selve
erteposene:
Klipp ut stykker på 16,5 x 31 cm.
Brett dobbelt og sy en røm rundt, men la det stå igjen en åpning på ca. 6 cm. i den ene siden som du kan vrenge erteposen gjennom. Sømmonnet anslår jeg til å være ca. 0,6 cm.
Nok et sytips:
Sårkanter som blir liggende inni arbeidet, slik som på disse erteposene trengs ikke å kastes over med siksaksøm. Dette i motsetning til sømmer som vises: Da skal sårkanter alltid kastes over. 




Her: Fem klargjorte tøystykker til erteposer. Jeg har bevisst valgt å ikke klippe bort jarekanten på disse. Det forsterker jo bare posen.

  

 Før du vrenger posen: Klipp bort hjørnene. (Til jul fikk jeg en fin siksaksaks. Jeg friserte kantene med den, men det er strengt tatt ikke nødvendig.)




Grønne eller gule erter må til.
Det er ikke så enkelt å få ertene gjennom åpningen. Med en tom tørkerull som trakt gikk det som en drøm. 1 pakke på 500 gram erter holdt til 3 erteposer.


Jeg sydde posene sammen med maskinsøm som gikk langs hele siden. Snudde og sydde helt tilbake igjen også så sømmen skal bli sterk nok til at posen kan kastes-sparkes eller slås..



Neste gang vil jeg gi ut en syveiledning til disse "erteposeposene."




Før jeg gir meg for i dag vil jeg gjenta oppfordringen fra forrige innlegg: Åse i Skjeberg har ryddet i klær etter en gammel dame. Hun vil gjerne gi bort disse klærne til noen som liker å sy om og/eller veve filleryer. Gjelder dette deg eller noen du kjenner kan dere ta kontakt med meg. Jeg formidler kontakt til Åse. Her kan det være mange godbiter!

Jeg ønsker dere en fin, fin søndags kveld

Hilsen Siri



onsdag 30. januar 2013

Nye kosekluter

 
Kosekluter eller sansekluter er morsomme å sy. Jeg håper de kan få et godt hjem etterhvert. Denne gangen har jeg sydd et par i blått og et par i rosa. Bakstykket er fleece så de skal være mjuke og gode å kose med.   
 
 
Bakstykket er fleecestoff så de skal være mjuke og gode å kose med.
 

Jeg anser meg for å være en temmelig praktisk person. Vel, dersom det å være praktisk også innebærer å være teknisk ser jeg meg nødt til å revurdere oppfatningen. Jeg er av dem som blant annet blir stolt når jeg klarer å betjene fjernkontrollen. - Tilbake til der jeg startet; jeg anser meg altså for å være praktisk. I denne sammenhengen vil jeg komme med et lite sytips (for oss som syr og syr..) Det er som følger:

Når jeg først skal sy snorer eller hemper eller lignende syr jeg dem lengre enn jeg trenger. På denne måten har jeg ferdige hemper til bruk på nye produkter. Ofte kan de brukes på senere prosjekter som for eksempel disse koseklutene. Alle hempene jeg har brukt lå fiks ferdig i en liten skuff og dermed var det bare å forsyne seg. - Mye arbeid spart!

 
Her er koseklutene avbildet med Ingrids lekre cup-cakes.

 
Koseklutene havner i nettbutikken.
 
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som har kommet med innspill på forrige innlegg om å støtte Lappe-Gretes aksjon til inntekt for forskning mot brystkreft. Jeg håper at dere som vurderer å støtte aksjonen bestemmer dere for å komme i gang, og jeg håper at nye kommer til! Husk at det er ikke slik at man må stille med store beløp og kreative metoder for å støtte. Noen få kroner du ville brukt på noe du kunne klart deg uten er supert! Og en link til Lappe-Gretes innlegg gjør at enda flere får kjennskap til aksjonen. 
 
Jeg ønsker dere alle en fin-fin kveld!
 
Hilsen Siri
 
 


tirsdag 21. august 2012

Høner og applikasjonstips






Disse hønsene er et yndet motiv!

Er du også en masseprodusent kan du kanskje hente et lite sytips fra meg.

I stedet for å stryke viselin bare på akkurat den stoffbiten som passer til akkurat det prosjektet jeg holder på med akkurat nå, har jeg laget meg en litt mer arbeidsbesparende måte å gjøre det på.


Jeg har lagt meg litt i forkant og stryker stoffbiter på viselin selv om jeg ikke har noe konkret prosjekt å bruke dem til. Når jeg trenger en stoffbit til applikasjon har jeg som oftes en bit som passer til øyne, nese, nebb, blomster eller noe annet fiks ferdig til slikt bruk. Dette har spart meg for mang en ekstra arbeidsoperasjon.




Og alt sammen putter jeg bare i denne eska:



Ingen revolusjonerende oppfinnelse, akkurat, men det hjelper litt....

Denne gangen ble hønsene brukt til plastposeholder som du kan finne tutorial til her.

Ha en riktig fin tirsdag, alle sammen

Hilsen Siri

fredag 4. februar 2011

Tutorial, syveiledning: Søm av lukkekant og skarpe hjørner



Lukkekanten kan volde bekymring. Det vet jeg av erfaring, men jeg har kommet frem til en metode som fungerer for meg. Håper det kan være til hjelp for noen.
Dette innlegget viser spesifikt lukkekanten på bordskånerne mine, men er overførbart til enhver annen lukkekant på mug-rugs, duker, brikker og ellers alle andre ting du trenger lukkekant på.

Til disse bordskånerne trengs to remser (full stoffbredde) à 5 cm.
Brett remsene dobbelt og stryk.

Legg den mot rettsiden av brikken og sy med sømmonn 0,6 - 0,7 cm. Sy kant i kant med brikken.
Begynn på en langside, ikke i et hjørne, da får du trøbbel.
Hjørnene: Sy ut til det er igjen 0,6 - 0,7 cm. til kanten. Løft opp foten, og dra arbeide litt ut fra foten så du får snudd stoffet. Ikke kutt tråden.
Nå må du være nøyaktig og brette en vinkelrett kant. Sett stoffet på plass igjen under foten og sy videre fra  ca. 0,6 - 0,7 cm fra kanten.

Den lille trådløkka som blir i hjørnet kan fritt leve sitt eget liv. Den passer du på å få inni lukkekanten når du syr med håndsøm til slutt (du ser den på venstre kant på bildet to steg oppover.)

 Jeg syr ikke stoffet over hverandre i skjøten for det da blir for tykt. Jeg bretter kanten ut til hver side, og skrår så mye jeg kan i overkant.  
Nå er kanten rundt ferdig.

Det er klart for å snu arbeidet og sy resten av lukkekanten for hånd. Jeg har gjort mange forsøk på å sy kanten både foran og bak med maskin, men har funnet ut at det er tid og krefter spart på å innfinne meg med at her er det bare håndsøm som duger.





Først klipper jeg av en trekant i hjørnene. NB! IKKE klipp i selve lukkekanten, ikke i trådløkka og ikke klipp i selve sømmen.

Deretter "friserer" jeg litt ved å skråne inn mot hjørnet.


 Her må du jobbe litt for å få laget en fin brett. Sy med noen små sting i bretten på baksiden. Noen ganger trengs det noen sting på forsiden også for at alt skal holdes på plass.
 Det samme må gjøres i skjøten. På denne "demoen" har jeg sydd med lys farge for at det skal vises bedre. Med mørkere farge blir stingene mindre synlig.
Først nå kan du ta stilling til om du vil ha applikasjon eller annen pynt på.
Jeg synes det holdt for denne gang så bordskåneren er klar til bruk.

Ferdig mål: 11 x 11 cm.

- Med og uten pynt. Like inni, men forskjellig lukkekant.
- En hel dunge!
Det blir nok ikke flere bordskånere på meg i denne omgang.Noen av disse finner du igjen i nettbutikken.

Hvis du startet med dette innlegget og har lyst til å se/følge syveiledning for selve bordskånerne fra start til mål så kan du gå til innlegget "syveiledning til bordskånere."

Flere bordskånere finner du her.