torsdag 4. juni 2020

Solkjole fra alle vinkler


Det er sånn det blir når man ikke klarer å velge bilder. Da tar vi like godt alle sammen! 
Velkommen til alle dere som velger å følge meg på facebooksiden 

Den er jo åpnet i anledning at jeg kom gjennom nåløyet til Cappelen Damm, og er så heldig at jeg får gi ut bok med dukkeklær.  


- Og for en reise.. Fra den første, spede begynnelse for ca to år siden og frem til i dag hvor drømmen snart er en realitet.


Jeg kan si med sikkerhet at det ikke hadde blitt noen bok uten bloggen. 
Den vekket den kreative lysten, og har hele tiden gitt påfyll. 

Jeg er fremdeles glad i både andres og min egen blogg, men det kommer nok mer på facebooksiden enn her på bloggen fremover. 



Selv om det blir mye jobbing med boka, rydder jeg fremdeles tid til hagearbeid.

Lag deg en god uke

Hilsen Siri

søndag 24. mai 2020

Veien går videre... Jeg tar med meg dukkeklærne og tar et steg frem..





Verden går videre og blogginteressen er dalende. 
Bloggen min, tolgens.blogspot.com ble født i 2011. Den har fra da av vært min trofaste følgesvenn, min dagbok, mitt håndarbeidsalbum, en del av meg. Der har jeg delt store og små hendelser i hverdagen, for ikke å snakke om bilder av noe (ikke alt!) jeg har laget, litt bilder av familien og familebegivenheter, også hagen da, og alle dyra, Mattis og Ludde som dessverre ikke er mer, de ville dyra, fugler og pinnsvin, ekorn og mere til. Aller mest er jeg takknemlig for alle de gode «møtene» med artsfrender (les; håndarbeidsinteresserte) både i Norge og utenlands, til lands og til vanns, alle heiarop, alle hyggelige tilbakemeldinger, alle trivelige bekjentskap. For å gjøre det helt klart: Jeg kommer ikke til å slette bloggen min, og jeg har intensjoner om å fortsette å legge ut et innlegg i ny og ne, omtrent slik jeg har gjort til nå, kanskje litt oftere, kanskje litt sjeldnere.. 


Bloggen er en både direkte og indirekte årsak til at jeg er der jeg er i dag, med en bokdebut i sikte! En drøm som er i ferd med å gå i oppfyllelse. Boka som er proppfull av egendesignede dukkeklær skal være klar for salg i september, og det er selveste Cappelen Damm står for utgivelsen.

Jeg har altlså strikket og heklet dukkeklær til den store gullmedalje, og på ett tidspunkt er det tidspunkt for å nå vidt ut på sosiale medier. Dermed er det ingen vei utenom og jeg har herved gleden av å presentere min flunkende nye fb-konto hvor du kan følge prosessen videre, se bilder av kolleksjonen samt andre ting jeg strikker og hekler og syr.  

https://www.facebook.com/sirishobbyverksted/






Herved ønsker jeg altså velkommen til min splitter nye facebookside: Siris Hobbyverksted. 

Jeg blir superduperglad om du vil følge meg på veien!

https://www.facebook.com/sirishobbyverksted/

På gjensyn! 

Med vennlig hilsen Siri 

torsdag 14. mai 2020

Dukkegarderoben blir større og større


Bloggingen går i rykk og napp. Det er dukkeklær det går i om dagen, og boka jeg har jobbet med i godt og vel to år begynner virkelig å ta form.  


På bloggen viser jeg bilder som jeg selv har tatt, men "på ordentlig" er det en profesjonell fotograf som har tatt bildene. 
De får vente til boka er ferdig... 


Det er (selvfølgelig!) mye mer jobb å lage egne oppskrifter enn man (les; jeg) skulle tro, og jeg har strikket det ene antrekket etter det andre både tre, fire, opptil fem! ganger. Derfor viser jeg flest plagg av de fargene som ikke kommer i boka her på bloggen.  



Akkurat denne dukka får ikke være med i boka fordi den ble spist opp av en hund (Wilma). Wilma tok dukken til seg som sitt eget barn. Bar henne rundt, la henne i senga si, la henne i senga vår (hvordan i all verden kom dokka seg opp i senga vår? Først når vi begynte å følge med Wilma i sidesynet fikk vi svar. Etter noen dager med rørende og nærmest grenseløs omsorg, fant Wilma ut at man kan leke med dukken, skikkelig, sånn at man biter og rister og sånn. Og snipp snapp snute så var eventyret for den dokka ute! 


Siri



søndag 22. mars 2020

Erteposer gir aktivitet for barn og voksne-


Er det bare jeg eller stemmer det jeg ser? - At flere enn meg pusser støv av bloggen og går i gang igjen nå som vi er tvunget til å holde oss mest mulig i ro?
Min blogging har i allefall fått en ny vår!

 

Jeg har merket meg at et av innleggene har fått ekstra oppmerksomhet i det siste.
Nemlig innlegget om erteposer. 


Det gir først aktivitet til den som syr - og i disse dager kan jo det inngå som eget tema i kunst og håndverk (skulle hatt mye større fokus på skolen, spør du meg, men det er en annen sak).Det jeg mener å si er at det er et ypperlig prosjekt for en utrent.
For det andre gir det aktivitet etter at de er fardig sydd. 
For å lette tilgjengeligheten gjengir jeg syveiledningen som helhet: 

Mange av dere der ute har ingen problemer med å lage både erteposene og posene til å putte dem i på egenhånd, men det kan være godt å få servert ting på sølvfat en gang i blant. En annen ting er at jeg gjerne vil inspirere nybegynnere, og da håper jeg det kan være til hjelp med en beskrivelse fra
A til Å.
Altså: Dette er enkelt og passer godt til en nybegynner!
Vi starter med et sytips:
Jeg har begynt å klippe ut mønster på et stoff. Stoffet legger seg godt på det stoffet jeg skal bruke. Dette i motsetning til papir som lettere "flytter på seg." På stoffet skriver jeg også ned mål og andre ting jeg trenger å vite til senere om jeg skal bruke mønsteret om igjen. Renskjæringen gjør jeg etter at jeg har klipt ut.

Lisa-Sol sverger til pappmaler. Med en pappmal slipper man å renskjære etterpå. Her er det smak og behag som gjelder.
Så går vi over til selve
erteposene:
Klipp ut stykker på 16,5 x 31 cm.
Brett dobbelt og sy en røm rundt, men la det stå igjen en åpning på ca. 6 cm. i den ene siden som du kan vrenge erteposen gjennom. Sømmonnet anslår jeg til å være ca. 0,6 cm.
Nok et sytips:
Sårkanter som blir liggende inni arbeidet, slik som på disse erteposene trengs ikke å kastes over med siksaksøm. Dette i motsetning til sømmer som vises: Da skal sårkanter alltid kastes over. 


Her: Fem klargjorte tøystykker til erteposer. Jeg har bevisst valgt å ikke klippe bort jarekanten på disse. Det forsterker jo bare posen.
  
 Før du vrenger posen: Klipp bort hjørnene. (Til jul fikk jeg en fin siksaksaks. Jeg friserte kantene med den, men det er strengt tatt ikke nødvendig.)


Grønne eller gule erter må til.
Det er ikke så enkelt å få ertene gjennom åpningen. Med en tom tørkerull som trakt gikk det som en drøm. 1 pakke på 500 gram erter holdt til 3 erteposer.

Jeg sydde posene sammen med maskinsøm som gikk langs hele siden. Snudde og sydde helt tilbake igjen også så sømmen skal bli sterk nok til at posen kan kastes-sparkes eller slås..



Og vil du sy poser til erteposene finner du veiledning på det her: https://tolgens.blogspot.com/2013/03/sy-poser-til-erteposene.html


Disse erteposene fant veien til Thea og Casper som trenger noe å gjøre om dagen. 



Pappa og Casper, som har vannkopper, tar i mot fra verandaen.




Siri

mandag 16. mars 2020

Bruk tiden - sy nytt av gammelt og to nye målebåndhus








Det er virkelig vanskelige tider - over hele verden! Coronaen truer oss på mange måter og fra mange hold.
Mange blir satt i karantene, og fantasien om hva man kan bruke tiden til tar slutt for noen og en hver. Det er et luksusproblem.   

Uansett: Butikkene er stengt, og det er ikke så lett å få tak i det man trenger av det ene og det andre. 


Her kommer et beskjedent inspirasjonsinnlegg. 
Hva med å ta fram symaskina og avlagte stoffer? 

Disse kjolene er sydd etter mønster fra boka Barn Igjen.
Målebåndhusene er sydd av små rester så her er det ikke så mye stoff som skal til. 




Når venner og bekjente får høre om hangen og trangen til å sy av gamle stoffer, kan det komme mye fint og mye forskjellig. 



God bedring til hele Norge - til hele verden! 
Det skal bli en gledens dag når vi igjen kan møtes til hverdags og fest.


Før det har vi en stor jobb foran oss.
Vis hensyn. Bli med på dugnaden. Ta en telefon til en som blir sittende mye alene. Alle kan gjøre noe. 

Varme internettklemmer til dere alle hvor dere enn måtte befinne dere i verden

fra Siri

 

søndag 16. februar 2020

Følg oss på en god gammeldags sydag

 


En søndag med "fintværåværeinnei" hadde jeg og Elisabeth en god, gammeldags sydag. Og det var ikke måte på hvor stor produksjon det ble!




Ute var det grått og kaldt og litt snø på bakken.
 Inne foregikk produksjonen for fullt!
En veske til å ha på jobben var noe av det som så dagens lys.


 

Og på treet utenfor ga en dompap underholdning mellom syøktene.


Takk for en kjempekoselig dag, Elisabeth.
Jeg kommer tilbake med bedre bilder av alt som ble sydd om litt. 

Hilsen Siri