En hyllest til Lisa-Sol

For mange er Lisa-Sol et kjent bloggnavn. 

Jeg kjenner henne enda bedre som Elisabeth.

Det er neimen ikke lett å se, men Elisabeth har rundet 50 (femti) år! Det er til og med en stund siden, men det har bare ikke vært anledning for oss å treffes på en lang, lang stund.

***

Vårt bekjentskap startet med at Elisabeth var student som jeg fulgte opp under en praksisperiode. Vi fant raskt ut at vi hadde felles, kreative interesser. Ikke bodde vi langt fra hverandre heller. Vi fortsatte kontakten utover perioden, og som takk for veiledningen fikk jeg til og med et kveldskurs i scrapbooking! Vårt bekjentskap har kommet og gått i takt med travle og mindre travle perioder både på jobb og hjemmebane.

Etter et pars års opphold møttes vi tilfeldig igjen. På den tiden var Elisabeth bitt av bloggbasillen. Hun var begeistret over å hatt nesten tusen besøk og to følgere på bloggen... Vel, dette fenomenet kunne jeg ikke forstå noe som helst av, men etter å ha avtalt et besøk fikk både vårt bekjentskap og min interesse for søm og blogging en ny æra. I vill fart måtte jeg en sen romjulskveld bestemme meg for et bloggnavn; "ellers kan det bli lenge til du får en blogg. Kan ikke ha blogg uten bloggnavn," sa Elisabeth som sant var. Siden den gang har alt bare ballet, eller skal vi si blogget, på seg.

I løpet av de snaut to årene som har gått siden da har Elisabeths blogg vokst seg stor og sterk. Bloggen hennes har vært besøkt nesten 40.000 ganger og hun har over 130 følgere. Det kommer nye innlegg jevnlig, og varemerket på produktene hennes vil jeg si er miksen av gamle og nye stoffer, satt sammen på en gjennomtenkt og nøyaktig måte.

Det er alltid koselig å treffe Elisabeth. Vi utveksler ideer, erfaringer, et og annet quiltestoff, stiklinger og planter, vi drøfter privatlivets sorger og gleder, kort sagt:

Vi er i vårt ess!

Jeg vet at Elisabeth liker mammas filleryer. Derfor håper jeg at gaven gleder. Fargene går i blått og rødt. Friske farger, og om de skulle være i friskeste laget vil den passe ypperlig til jul.

Jeg har vist frem mange av mammas filleryer her på bloggen. Dem kan du se her. 

***

Det spennende hageeventyret vårt går sin gang. Hagen er i ferd med å eksplodere i farger  og former. Tulipanene står for tur. Vi vet litt om det som kommer, men ikke alt.  

Lisa-Sol: Gratulerer så mye med for lengst overstått femtiårsdag!

Til deg og alle dere andre ønsker jeg dere en riktig god pinse!

Hilsen Siri

Noen nye kosedyr

Jeg er ikke ferdig med dongeridyrene. Det er så kjekt å bruke opp litt av de små stoffrestene. Og kroppene blir stort sett laget av dongeri eller cord alt etter som jeg har for hånden.

Ingen løse deler som kan puttes i munnen gjør dem trygge å leke med for små barn.

Fra hodet og ned til tærne måler de 26 cm, og bredden er 26 cm. fra fingerspiss til fingerspiss. De er kanskje mindre enn de ser ut på bildet? 

I vei til nettbutikken bærer det. Nettbutikken er forøvrig et forsømt område. Det tar tid å laste bilder og det er den viktigste grunnen til at jeg ikke legger inn nye varer så ofte. Dersom noen ønsker å kjøpe noe som ikke ligger til salgs i nettbutikken er det bare å sende en mail. Det kan godt hende jeg har den/de for salg. 

Jeg klarte å få røtter på to av avleggerne jeg fikk på hagelagsmøtet jeg var på tidligere i vår. Men den jeg ønsket meg aller mest, nemlig Mårbacka fikk jeg ikke til. Sånn er livet, man kan ikke få til alt. På en blogg som heter "Pelargonier for kropp og sjel" fant jeg ut hvilke pelargonier jeg har vært så heldig og få. Den bakerste av plantene bærer det klingende navnet Pelargonium "Appleblossom Rosebud" og den hadde påfølgende undertekst:

Hortorum, zonale. Rosenknopp. Foredler: Ukjent. Gammel hybrid fra ca 1870.

En av de vakreste av de vakre. Det er gjerne denne som vekker ha-begjæret for første gang. Kan ikke si noe på det;) Nydelig rosenknopp blomster i lyserosa, lysegrønt og hvitt.

Det skal jammen bli spennende å se blomstene som nå er i ferd med å springe ut!

Den neste har et flott bladverk. Jeg fant den igjen på samme blogg, og fant ut av den heter Pelargonium "Tricolor", og slik var beskrivelsen:

Exotica. Hortorum. Tricolor.

Nydelig trefarget bladverk. Doble blomster i laks/orange som passer perfekt til bladverket. Sunn, kompakt plante som ikke trenger beskjæring

Jeg skjønner godt at enkelte begynner å samle på pelargonium....

Dette er selvsådde plommetomatplanter. Jeg sådde noen frø fra noen søte, saftige gode tomater jeg kjøpte på nærbutikken. Det blir spennende å se om jeg får dem til! Men hvorfor i all verden tok jeg ikke vare på navnet, tro? 

Riktig god tirsdagskveld, alle sammen!

Hilsen Siri

Poser til strikketøyet

 

Aller først vil jeg si tusen takk til alle meldingene jeg fikk på forrige innlegg som handler om at katten Mattis ikke er mer. Det varmer å få forståelse for at det følger sorg med det å miste et kjæledyr. Det går ikke alltid som planlagt i livet, men det rusler og går videre med nye sorger og nye gleder. Her på bloggen handler det heldigvis mest om gledene, men sorgen må også få litt plass iblant. Akkurat nå er jeg glad for at noen av minnene om Mattis er bevart her på bloggen min.

 

***

"Å, en sånn en skulle jeg ha hatt til strikketøyet mitt", sa Stine nabo, da hun fikk se erteposeposene. "Jeg er så lei av å ha det i en plastikkpose!" "Men da må de være litt større", mente jeg og lovde å tenke etter om jeg kunne tenke meg å sy en slik en.

Etter en stund ble ordren effektuert:

Det ble ikke bare èn, det ble flere!

Fremgangsmåten på selve posen er her, men du må bytte ut målene med disse:

 

Målene er oppgitt med sømmonn på ca. 0,6 cm.

Forstykke og bakstykke, hver på 61 cm bredde x  32 cm høyde x 2 (hvorav 1 til fòr)

To strimler med forskjellig mønster til å sy øverst på posene: Bredde 7 cm.

Stoff til hempe: Ca 5 x 8 cm.  

Av et hvitt laken kan det faktisk bli ganske mange poser...

Jeg komponerte noen blomsterapplikasjoner som jeg sydde på for hånd. 

Og ble riktig så fornøyd med resultatet!

Hilsen Siri

En sorgens dag

Sorgen og gleden går side om side.

Det er nesten ikke så vi kan tro det.

Mattis er død. Og før jeg skriver noe mer: Vi vet ikke helt hva som forårsaket at han lå død like utenfor huset vårt en dag.

Siden Mattisgutten har vært min trofaste maskot på bloggen siden jeg startet opp for godt og vel to år siden føler jeg behov for å lukke denne epoken med et eget innlegg. Jeg skal prøve å gjøre det uten å menneskeliggjøre Mattis for mye, han var jo en katt.

Vår katt!

Mattis har vært en del av vår hverdag i sju år. 

Den første vi kikket etter om morgenen og den siste vi så etter om kvelden.

Foruten at han har krydret både det ene og det andre innlegget på bloggen min, har han også innehatt hovedrollen noen ganger. Han debuterte i innlegget hvor jeg forteller om den gangen han kom til oss en sommerkveld for snart  syv år siden. -En vettskremt, forkommen og bitteliten skapning. Videre fikk han spalteplass i påska for to år siden hvor han ble siktet for angivelig å ha gått til angrep på påskepynten min. Etterhvert prøvde han seg i èn dag som interiørbloggerkatt. Slik gikk det! For ikke å snakke om den gangen han uforskyldt og helt utilsiktet kunne ende opp som en verdenssensasjon.

- Både folk og dyr er sliten etter en lang arbeidsdag...

Det skulle blitt så mange flere fortellinger.

- Alle katter kunne trengt en Ingrid.

Mattis har gitt oss så mange gleder!

Jeg sender en stor takk til en god venn.

***



Den ultimate kaken for oss som liker kokos, svisker og krem..

Her skal du få oppskriften på min absolutte favoritt i kakeverdenen: 

SVISKEKAKE:

4 eggehviter

2 dl. sukker

3 dl kokos

2 ss hvetemel

1 ts. bakepulver.

Pisk eggehvitene og sukkeret stivt. 

Rør i resten av ingrediensene.

Stek kaka på 170g. i 30 - 40 min.

Eggekremen lages slik:

4 eggeplommer

1 dl. sukker

1 dl. fløte

varmes på svak varme og kokes opp en kort stund. Deretter må den avkjøles før du smører den utover kakebunnen.

1 pk. svisker kokes i sukkerlake (vann som dekker sviskene med ca. en ss sukker i). Deretter tas sviskene i en foodprosessor. Jeg pleier å ta med litt av sukkerlaken, men ikke for mye (akkurat her er jeg litt Hellstrøm, jeg tar litt på slump og ser det hele an, kanskje noen spiseskjeer). 

Visp krem av 2 - 3 dl. fløte og ha på toppen. Pynt kaken med mokkabønner eller noe annet du liker.

Kaken "stables" i følgende rekkefølge:

* bunn

* sviskefyll

* eggekrem

* krem

 

Print så ut oppskriften i fem eksemplarer. Det vil garantert bli spørsmål etter den:-)

 

Hvis du ikke er så vant til å bake kan jeg meddele følgende tips: 

For å få eggehviten og sukkeret stivt er det noen absoultte ting man må huske på:

Bolle og visper må være HELT rene. Ikke noe såperester eller annet grums.

Det må ikke komme en eneste dråpe av eggeplommen oppi hviten, og absolutt ikke antydning til eggeskall. Alt dette vil gjøre at eggehviten ikke blir stiv, og da blir det heller ingen kake. 

Jeg snakker av erfaring...

Ikke la deg skremme. Med disse forholdsreglene og en vanlig mixmaster blir eggehviten så stiv at du kan snu bollen på hodet uten at noe renner ut.

NAM; NAM; NAM; NAM!

 

***

 

Og så en vakker dag fikk jeg

 

en pakke i posten! 

 

Det var rene julekvelden å åpne opp den rause gaven fra Linda fra Kristiansand med bloggen

 Lindas Quilt og Hage.

Har du sett noe så fint?

 Hyggelige ord, nydelige stoffer med lapper og bånd og et lite knytte med knapper som av en eller annen grunn ikke ble med på bildet. 

Tusen takk, Linda!

Riktig god helg til alle dere der ute!

Hilsen Siri
 

70-talls bokomslag

Man tager hva man haver.

Jeg tok en resteblokk som en gang i tiden var ment til noe helt annet. Etter å ha ligget på vent 5-6 år var det et spørsmål om det i det hele tatt kunne bli noe av den gule og oransje remsa.

Man kan lage et bokomslag av nesten alt mulig har jeg funnet ut. Med et svartprikkete stoff og en liten blonde minner det meg om fargene på syttitallet.



Når det kommer til fotografering så må det vel være riktig å si at jeg er så å si selvlært. Jarle prøver tappert å lære meg om blender og åpningstid, men hvis jeg skal stikke fingeren i jorda å være helt ærlig så går det trått.  For å si det rett ut så går det ikke i det hele tatt. Jeg forstår ikke! 

Det er en ting til jeg ikke forstår. Man skal visst ikke ta bilder i sollys. Jeg tok med tulipanen ut i sola og fotograferte. 

Det ble jo så fint!

Jeg kommer til å ta haugevis med bilder i sollys!

Her finner du tutorial på bokomslag.

Håper du nyter våren selv om den bruker litt lengre tid enn vanlig før den er her for fullt!

Siri

Sommerklær til småfolk

Kanskje noen reagerer på at det er så grønt og frodig der hvor jeg er? Til det kan jeg bare si at det stemmer nok ikke helt. Det stemmer ikke i det hele tatt! Jeg er så lei av snø og kalde, sure vårdager at jeg følte behov for å ta skjeen i egne hender - og vise noen etternølere fra sensommeren i fjor.

Det var da jeg sydde disse buksene. Og jeg synes de ble litt for sommerlige til å vise dem på bloggen mot høsten så innlegget har ligget og godgjort seg en lang og kald vinter.

Mønsteret er fra ei bok jeg er skikkelig fornøyd med, nemlig Barn Igjen. 

Der er det mønster til enkle modeller, mest for barn, de fleste modellene er redesign. Buksene jeg har sydd er i størrelse 1,5 år og er laget av gardinstoff.... 

Her kan du se resten av klærne jeg har sydd etter mønster fra boka.  

Grunnmodellen er som nevnt fra Barn Igjen, men jeg har dratt på med litt rysjer og pynt. 

Anemonene er i anmarsj.

Disse bildene er også fra i fjor. 

Snart har vi dem her igjen.

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer og velkommen til nye følgere på bloggen min!  

Hilsen Siri