Påskeduk og påskehøne

 

Jeg er matt av varmen og deilig sliten etter en hel dag i hagen. Jeg har brukt øks, sag, spade, trillebår og alle slike redskaper som hører mer til tømmerhuggeryrket. Også har jeg tatt noen bilder. Det får være nok. Jeg orker ikke skrive noe lurt (hvis jeg hadde noe lurt å skrive om skulle jeg da sannelig ha gjort det, men det står litt stille..) Derfor: Her kommer dagens billedserie:

 

Påskeduk i log-cabin. Denne enkle teknikken går aldri av moten (eller gjør den det?) 

 

Jeg synes i allefall den er veldig anvendbar. Hvis jeg ikke finner på en annen spennende teknikk i farten, så velger jeg gjerne denne. 

 

 

Med til duken hører denne høna til. Den er spesialist på å holde kokte egg varme!

 



 



 

Vepsen har våknet fra dvalen og boltret seg i hvite og lilla krokus.

 

 

Mine små pelargoniastiklinger hadde fått lange, fine røtter. Selv om de ser små og puslete ut nå, tror jeg det skal bli riktig så fine planter av dem bare de får litt stell i tiden som kommer.

 

Det er så mange der ute som sender trivelige meldinger. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Jeg blir kjempeglad selv om jeg ikke alltid er så flink til å svare! 

 

Har du lyst til å kikke på påskepynten jeg har lagt ut på bloggen fra tidligere år, kan du ta en titt her.

 



Riktig god søndagskveld ønskes fra

 

Siri

 

Påskeløper i god gammeldags log-cabin

Gode, gamle log-cabinteknikken. 

Hadde nesten glemt den. 

Enda så anvendelig den er! 

Det ble en påskeløper.

Jeg brukte i hovedsak gule, blå og lillafarger. Gult er ikke den enkleste fargen å bruke, men jeg synes det ble bra. Den ble liggende lenge fordi jeg ikke klarte å finne stoff til lukkekanten. 

Redningen ble, som så ofte, et Lille-Martinestoff fra Stoff og Stil. Har man Lille-Martinestoff, det smårutete du kan få kjøpt i mange forskjellige farger, har man visst alltid noe som passer. 

Det lysebrune passet perfekt! 

Et sikkert vårtegn!

Men det er visst ikke noe å skryte av - foreløpig.. .

 Jeg har nemlig vært på hagelagsmøte og der kunne vi forsyne oss med pelargoniastiklinger.

 Jeg tok med meg noen, så får vi se om jeg kan få dem til slik at de blir store og fine i sommer.

Det er i allefall verdt et forsøk!

Ellers vil jeg sende en spesiell takk til Lisa-Sol som har tatt seg umaken med å sende tilbakemelding på syveiledning til "erteposene" og "posene til erteposene." Veiledningene er nå rettet opp i henhold til tilbakemeldingen. Takk Elisabeth!

Litt påskestemning fra Tolga til slutt! Fra bebyggelsen i Gammelgata og issmelting på Dølmotunet.

Jeg ønsker dere alle sammen en fortsatt fin, fin påske.

Hilsen Siri

Ny løper, brikke til brødkurv og bordskånere til påske

Inspirert av utallige blogger fikk jeg lyst til å sy tradisjonelt pacthworkmønster igjen. Det var så lenge siden jeg har sydd slike stjerner at jeg trengte litt repetisjon før jeg husket hvordan jeg skulle gjøre det. 


Utfordringen: Jeg hadde dette røde påskestoffet liggende, men hvordan finne stoffer som passet til? Rødt kan være vanskelig, tradisjonell påskefarge er det jo heller ikke så dette var ikke lett. 


Etter å ha gått en runde gjennom alle stoffene mine satt jeg igjen med ett stoff: Det røde som jeg startet med og ingen andre..


Ny runde: Kanskje noe blått? 
Da løsnet det. Jeg fant plutselig mange. Jeg kunne forsåvidt ha brukt ett blått og et lys gult stoff, og det var det. Jeg fant i stedet frem flere temmelig like stoffer som fikk i samme fargetone. Jeg har nemlig lest ett sted at det skal skape spenning i arbeidet. I tillegg blir det mer tidløst. Så derfor: Litt kjedelige og temmelig like stoffer blir fint å blande sammen med disse nydelige stoffene man ikke kan se seg mett på!  

En liten brikke. Den har ikke lukkekant slik som de fleste av de andre tingene jeg syr har, men denne gangen vrangsydde jeg. 
Mål: 27 x 27 cm.

Jeg har tidligere skrevet på bloggen at jeg ikke kommer til å sy bordskånere på en stund. Det er blank løgn! Siden disse er så praktiske så måtte jeg ha med ett sett av dem også.
Mål: 11,5 x 11,5 cm. 

Jeg valgte å ikke bruke vatt verken til løperen eller brikken. Har i stedet brukt et gammelt dynetrekk som fòrstoff. 

Ferdig mål på løperen: 58 x 27 cm.

Da kan jeg bare vente på påska og laaaange påskefrokoster. Det er fine greier, det! 

Mattis angrep på påskepynten: "Jeg var ikke helt meg selv i gjerningsøyeblikket."

Det gripende innlegget om Tildahøna som ble kvestet av den forskrekkelig sinte katten har vakt sterke reaksjoner. Opprørte meldinger har strømmet på fra det ganske land. Buskerud, Østfold, Sogn og Fjordane,  grenlansdistriktet og mjøstraktene er representert i tillegg til nærområdet på Nedre Romerike. Til og med danskene har kastet seg ut i debatten.  

Enkelte gjør seg til talsmenn for strenge straffer overfor Mattiskattas utilbørlige oppførsel. Uttallelser som: "Stramme opp den katten," fravær av kos i minst èn uke" verserer nå på nettet. Sympatierklæringene overfor fornærmede har strømmet på, og har vært til stor støtte for påskepynten min i denne vanskelige tiden.

Mattis har bitt seg merke i spesielt èn kommentar, nemlig at "han var sikkert ikke seg selv i gjerningsøyeblikket." Og han kan forsikre om at det var nettopp det som skjedde: "Jeg vet ikke hva som gikk av meg. Pleier ikke å være sånn." Mattis forlanger nå at unge, fremadstormende Silje nå må inn på blogglista mi, ellers går han til streik. Det skal visstnok ikke være snakk om sultestreik.
Uansett, jeg tar ingen sjanser, og ønsker velkommen til Silje: Til stedet å se og bli sett!

Til dem av dere som går inn og kikker på alle kommentarene under innlegget om "Påskepynten min har vært utsatt for blind vold" kan jeg varmt anbefale dere å ta en titt på avsendernes blogger også. Jeg kan garantere at dere kommer til å få se mye fint!

Fellesnevneren for tilbakemeldingene har vært at dette var en svært skummel historie, og alle later til å være glade for at den gikk godt til slutt. Og det er jo nettopp dette som skiller en forskrekkelig historie fra en lykkelig en: At ting går godt til slutt! Og høna hadde, som flere har nevnt, skikkelig flaks ettersom dyrlegen (meg) var i samme hus.

Mattis: "Jeg bryr meg katten om den høna!"

Jeg kan nå melde om at Mattiskatta og Tildahøna nå lever side om side uten tumulter. Og saken anses som ferdig etterforsket.

Påskepynten min har blitt utsatt for blind vold!

Tildahøna før inngrepet

Tildahøna mi fikk hard medfart etter å ha blitt utsatt for umotivert vold. Kronvitnet (Ingrid) kan fortelle at siktede (Mattiskatta) utviste særdeles aggressiv atferd, og bet i stykker kammen og den dingsen som henger under nebbet. Offeret ble umiddelbart bragt til dyrlegen (meg). Jeg måtte da foreta en amputasjon av kammen. I tillegg måtte den merkelige kroppsdelen sys med åtte sting.

- etter inngrepet.

Tildahøna har kommet seg og er
allerede i full gang med verping igjen. 

Siktede erkjenner ikke straffeskyld.. 

Jeg kommer stadig tilbake til Tildafigurene. For hver jeg har gjort ferdig tenker jeg at det blir denne ene. Det er så mye pirk og mye jobb. Når det har gått litt tid så plukker jeg allikevel frem igjen mønstre og stoff og starter opp igjen. Jeg liker Tone Fjellangers figurer så godt, og noen ganger kan det være fint å lage noe som er ekstra forseggjort. De kan tas frem år etter år og pynter like fint opp til jul og påske. Så nå skal jeg slutte å si at jeg ikke kommer til å lage flere. Det blir helt sikkert flere!


Tips til stappefigurer: I bøkene til Tone Fjellanger anbefaler hun å bruke en blomsterpinne når de ulike delene skal vrenges. Det er veldig bra der hvor det er veldig smalt og trangt. På større deler har jeg funnet ut at spisepinner fungerer utmerket. De er litt mer butt, og stikkes ikke så lett gjennom stoffet dersom man skulle bli litt vel ivrig. Så neste gang du skal på kinarestaurant kan du jo spørre om å få ett sett ekstra med spisepinner så kan du jo prøve, du også.