tirsdag 7. mai 2013

En sorgens dag




Sorgen og gleden går side om side.

Det er nesten ikke så vi kan tro det.
Mattis er død. Og før jeg skriver noe mer: Vi vet ikke helt hva som forårsaket at han lå død like utenfor huset vårt en dag.

Siden Mattisgutten har vært min trofaste maskot på bloggen siden jeg startet opp for godt og vel to år siden føler jeg behov for å lukke denne epoken med et eget innlegg. Jeg skal prøve å gjøre det uten å menneskeliggjøre Mattis for mye, han var jo en katt.

Vår katt!

Mattis har vært en del av vår hverdag i sju år. 
Den første vi kikket etter om morgenen og den siste vi så etter om kvelden.


Foruten at han har krydret både det ene og det andre innlegget på bloggen min, har han også innehatt hovedrollen noen ganger. Han debuterte i innlegget hvor jeg forteller om den gangen han kom til oss en sommerkveld for snart  syv år siden. -En vettskremt, forkommen og bitteliten skapning. Videre fikk han spalteplass i påska for to år siden hvor han ble siktet for angivelig å ha gått til angrep på påskepynten min. Etterhvert prøvde han seg i èn dag som interiørbloggerkatt. Slik gikk det! For ikke å snakke om den gangen han uforskyldt og helt utilsiktet kunne ende opp som en verdenssensasjon.

- Både folk og dyr er sliten etter en lang arbeidsdag...


Det skulle blitt så mange flere fortellinger.



- Alle katter kunne trengt en Ingrid.


Mattis har gitt oss så mange gleder!


Jeg sender en stor takk til en god venn.

***








21 kommentarer:

Rita Follnes sa...

Så sørgelig jeg forstår dere godt.
Vi har en katt som blir to år og vi storkoser oss med den og håper den får et langt liv.
Klem

Solveig sa...

Uff så trist. Det er jo bare en katt men jaggu greier de å snike seg inn i hjertene våre. Det er jo derfor vi har husdyr, fordi de er til glede og kos i mange sammenhenger.Klart det er fælt å miste de.
Klem

Lisbeth sa...

Hjertet mitt blør for dere. Det å miste en kjær venn er så tungt. Ds vi mistet pusegutten Lazar for ett år siden fikk jeg for første gang høre om Regnbuebroen. Det er et dikt vi stadig finner trøst i. Store som små.
Varm klem

Misemor sa...

Så utrolig trist!!! Jeg vet godt hvordan det er å miste sin katt. Og vi menneskeliggjør katten, og det er helt greit. Vår Misa var hos oss i 6 år og det gjorde så inderlig vondt da hun gikk bort. Jeg gråter litt hver gang jeg hører om en katt som går bort - denne gangen intet unntak.
Men sol gjennom tårer, tapet blir faktisk lettere å bære etterhvert, men først er det lov å sørge!
Nydelig innlegg om Mattis dette.
God klem fra Tone

Birgitte sa...

Så trist å høre! Fint innlegg om en nydelig pus.

Den gamle krage sa...

Sender mine varmeste (katte)tanker.
Det er altid sørgeligt at miste en kær ven, også dem med fire poter.
- Og så så ung! det er alt for tidligt at I har mistet Mattis.

Kort og Søm sa...

Det er veldig trist å miste et dyr,
klem Fredrikke

Janne i Fagerlia sa...

Ja sorger og gleder går hånd i hånd. Det vil vel gå en stund før tomrommet er borte.....

Gudrun sa...

Stackars dig som mist en trogen och gosig vän.Min katt är 8 år och jag vill inte tänka på den dag han är borta.Dom blir som en familjemedlem.
Stor kram till dig.
Gudrun

Linda sa...

Uff,trist når katten dør.
Godt du har mange gode minner.
Vi mista vår trofaste venninne for litt over 1 1/2år siden.Da gikk det litt over ei uke så var vi hos dyrebeskyttelsen å fikk oss ei ny lita frøken.Men savne var stort lenge etterpå.....

InGa sa...

Så trist at Mattis ikke finns der mere. Man blir veldig knyttet til sine dyr, både katter og hunder. Jeg vet for jeg har selv mistet begge deler. Det er noen år siden, så nå er det bare de gode minnene igjen.

Quiltefeen sa...

Så utrolig trist, Siri! :(
Jeg føler virkelig med deg/dere i sorgen, de er fullverdige familiemedlemmer som setter sine potespor i livene våre..
En liten trøst må være alle de gode minnene dere har, som lever videre med dere.. :)
Stor klem fra meg.. :)
Kristin

Bente sa...

Uff, så trist! Det er så trist å miste et kjæledyr, en blir så glad i de.Pusen din var nydelig,gjem han i ditt hjerte. Mange gode tanker til deg:))

Rikke sa...

Så trist! Kattene blir en del av livet og hverdagen vår, og de er som du sier det første vi tenker på når vi står opp og det siste vi tenker på når vi tar kveld. Selv om det "bare" er en katt, så utgjør de mye godt selskap, og det er utrolig hvor glad en blir i det lille dyret:) Et fint innlegg var det, om en fin pus! :) Gode tanker til deg!

2ne sa...

Så trist det var å høre. Ja, man blir jo like glad i dyr som i mennesker så dette vil nok bli et savn. En stooor trøsteklem til dere alle

AnneH sa...

Det var trist å høre. Det var vel iallefall bra dere fant han,og slapp å gå rundt og lure!
Klem til dere.

Ingrid sa...

Fint innlegg om verdens fineste gutt! Savner Mattisen min <3

Lisa sa...

Kjempetrist! Tenker på dere!
En god klem fra meg

Hanne sa...

Sender en klem fra meg og en kattekos fra Rusket <3

Wilma Weyand sa...

Hallo Siri
Mattis war eine ganz besondere Katze, so eine Blogkatze bleibt immer !
Liebe Grüße von Wilma

lappetussa-Ingunn sa...

Føler med dere! En blir så veldig glad i dyra. Pusen din ser ut akkurat som våres. Men alle har sin personlighet, akkurat som oss mennesker. Klem