torsdag 10. mars 2011

Mattis angrep på påskepynten: "Jeg var ikke helt meg selv i gjerningsøyeblikket."




Det gripende innlegget om Tildahøna som ble kvestet av den forskrekkelig sinte katten har vakt sterke reaksjoner. Opprørte meldinger har strømmet på fra det ganske land. Buskerud, Østfold, Sogn og Fjordane,  grenlansdistriktet og mjøstraktene er representert i tillegg til nærområdet på Nedre Romerike. Til og med danskene har kastet seg ut i debatten.  

Enkelte gjør seg til talsmenn for strenge straffer overfor Mattiskattas utilbørlige oppførsel. Uttallelser som: "Stramme opp den katten," fravær av kos i minst èn uke" verserer nå på nettet. Sympatierklæringene overfor fornærmede har strømmet på, og har vært til stor støtte for påskepynten min i denne vanskelige tiden.

Mattis har bitt seg merke i spesielt èn kommentar, nemlig at "han var sikkert ikke seg selv i gjerningsøyeblikket." Og han kan forsikre om at det var nettopp det som skjedde: "Jeg vet ikke hva som gikk av meg. Pleier ikke å være sånn." Mattis forlanger nå at unge, fremadstormende Silje nå må inn på blogglista mi, ellers går han til streik. Det skal visstnok ikke være snakk om sultestreik.
Uansett, jeg tar ingen sjanser, og ønsker velkommen til Silje: Til stedet å se og bli sett!

Til dem av dere som går inn og kikker på alle kommentarene under innlegget om "Påskepynten min har vært utsatt for blind vold" kan jeg varmt anbefale dere å ta en titt på avsendernes blogger også. Jeg kan garantere at dere kommer til å få se mye fint!

Fellesnevneren for tilbakemeldingene har vært at dette var en svært skummel historie, og alle later til å være glade for at den gikk godt til slutt. Og det er jo nettopp dette som skiller en forskrekkelig historie fra en lykkelig en: At ting går godt til slutt! Og høna hadde, som flere har nevnt, skikkelig flaks ettersom dyrlegen (meg) var i samme hus.


Mattis: "Jeg bryr meg katten om den høna!"

Jeg kan nå melde om at Mattiskatta og Tildahøna nå lever side om side uten tumulter. Og saken anses som ferdig etterforsket.

11 kommentarer:

weidemama sa...

Hei Siri

Så en morsom historie, og nå begge blitt gode venner, katt og kylling le ...... .......
Hilsen fra Wilma

Vel, faktisk du også dyrlegen .....

klingeling sa...

Richtig was los .
Streit und Zank , wie im richtigen Leben. Katze jagt Maus (Weiß die Katze nicht das es ein Huhn war? )
Liebe Grüße Karola

Med kjæleik til livet sa...

smiler heile vegen ;)

Klem fra monika

Elisabeth Solum sa...

Du egner deg jo kjempegodt som forfatter også du. Så morsomt skrevet! :) Fine bilder igjen ..
Godt historien fikk en lykkelig slutt!
(Jeg sier ikke nei takk til noen stoffbiter .. :))
Ha en god kveld!
Klem fra meg

Sissel`s syglede sa...

Jeg tror katten i dette tilfellet er inneforstått med både høna og vitne. Han gjør det katter gjør best, bryr seg døyten om både høna og all oppstyret. Han legger seg der det passer han best og tar seg en høneblund...hehe...Han drømmer sikkert om hvem neste offer skal bli....:-))
Du er utrolig flink til å skrive. Takk for at du deler:-))

Ruth sa...

Så bra at det gikk bra til slutt, men pass på, jeg synes han såg litt lur ut der han låg og halvsov.
Du er utrolig flink å skrive, er enig med Lisa som sa du egner deg godt som forfatter. ha fortsatt en fin uke. Ruth.

2ne sa...

Herlig historie :-)
Ja, kanskje det bor en liten forfatter i deg. Skrive er du i alle fall god på. Vi trenger alle og le litt.........
Ønsker deg en riktig god natt.

Bedstes Patchwork sa...

En sjov historie mellem katten og hønen, men godt de har sluttet fred igen, heldigt du kunne fikse ødelæggelsen.
Tak for kommentarer til min blog.
Fin blog du har.

Anonym sa...

Ingenting er som kjærlighet mellom katt og fugl. Og kjærlighet begynner ofte litt voldsomt. Hehe. Og du.... den "tingen" under haka til høna heter faktisk bjelle. Hilsen Heidi

salige lavendel sa...

Haha, så søtt =)

Anonym sa...

Så hyggelig at du har lagt deg til som følger hos meg, jeg har gjort det samme. Og som du ser i bloggen min - mine høner har ikke bjeller :o)Heidi