Garderoben vokser og vokser og nå er det vår!

 

Jada, dukkegarderoben vokser og vokser. Det er moro å strikke dukkeklær. Selv om jeg bruker både tynne pinner og tynt garn går det fort. Det vil si; så lenge man ikke strikker feil går det fort! Det er det å rette opp feil som tar tid.

 

 Plommetreet er helt hvitt av blomster.  Det er mye godt å se fremover mot på denne tiden av året.

 

Bak plommetreet, mellom hekken og ripsbusken har jeg satt mitt lille, nye vindunder; et lite drivhus i plastikk. Det er for at jeg skal slippe å fylle hele huset med små planter. Og noe må en finne på når tomta har dukkestørrelse. 

Når plantene blir store nok, pakker jeg det sammen igjen og legger det på lager. Det er jo ikke akkurat noe pryd for øyet.

Det var så godt og varmt, men først kom vinden, så kom kulda. Jeg våknet om natta av at vinden ulte, og jeg så for meg drivhuset i fri dressur høyt oppi lufta, men heldigvis. Plasseringen gjorde at det sto der like godt morgenen etter. Da kulda kom, la jeg en god og stødig fillerye på toppen av det over det om natta, eller dekket inni med isopor og sitteunderlag etter beste evne. Alt har overlevd så langt selv om det ikke har vokst så mye.  

Og tulipanene som ble flyttet på fordi vi skulle legge ny panel på huset, strortrives under ripsbusken og kommer trofast tilbake år etter år. 

 

Små tøfler til små dukkeben. 

Restegarnet får bokstavlig talt ben å gå på. 

Lag deg en god dag!

Hilsen Siri