Her skulle det ha vært bilde av et vakkert penal..

Jeg antydet i innlegget om oss håndarbeidsbloggere at jeg vil komme tilbake til punktet om at enkelte gjør seg beryktet i nærmiljøet da de kan komme i skade for å sy noe av noe som noen har tenkt å bruke slik det opprinnelig var..

Følgende lille passiar mellom meg og min datter Ingrid, nå 20 år, kan stå som et lysende eksempel på hvordan det kan gå:

Jeg: "Ingrid, husker du at jeg sydde det fine penalet til deg? Det med ola-stoff og noe rødt på."

Ingrid: "Ja, jeg husker det! Jeg husker du kom og sa: "Ingrid jeg har sydd noe fint til deg, se her!" Du var så stolt!"

Jeg: "Jammen det var jo fint, jo."

Ingrid: "Jeg husker at jeg ble så irritert for jeg fikk se merket på yndlingsbuksa mi på det. Du hadde sydd på merket til miss-sixty buksa mi, også hadde du lagd penalet av selve buksa."

Jeg: "Jammen buksa var jo helt utslitt. Det var fullt av hull på knærne og overalt."

Ingrid: "Det skulle jo være slik, jo. Jeg blir irritert bare jeg tenker på det."

Jeg: "Huffda, men hvor har du det, da?"

Ingrid: "Jeg har kasta det!"

Jeg: "Har du kasta det? Jeg kunne jo tatt bilde av det og lagt det ut på bloggen, jo."

Ingrid: "Jammen det går ikke. Det er borte. Akkurat som miss-sixtybuksa mi!"


- Jeg gjør det aldri mer......


-Så i stedet for å vise bilder av penalet som ikke er noe penal lenger viser jeg noen bilder fra den fantastiske turen langs Sør- og Vestlandet hvor vi starter med sørlandsidyll i Lillesand på bildene overfor.

- og fortsetter med hvitvin og sjømat i Mandal.

- Og avslutter med glimt fra norges sydligste punkt: Lindesnes. Langs turen sendte jeg noen varme tanker til mine sør- og vestlandske bloggvenninner. Jeg lurte litt på hvor dere bor, alle sammen. Kanskje vi kjørte rett forbi? Også tenkte jeg på hvor heldige dere er som bor i nærheten av slik vakker natur og på slike vakre steder..