Litt om meg og strikkinga mi

Til alle tider har jeg vært omgitt av strikkende slektninger. Jeg husker jeg syntes det så både koselig og morsomt ut, og som seksåring knakk jeg på egenhånd strikkekoden etter å ha tvinnet ledninger til den gamle platespilleren og "lekestrikket" i lengre tid. Siden har jeg strikket og strikket og strikket gjennom flere skiftende trender. Jeg har innimellom tenkt at jeg tilhører en utdøende rase, en slik som alltid må ha noe i fingrene. Her inne på nettet finner jeg mange med samme interesser, og det gleder meg stort! 

Det siste året har det vært sokkefokus for min del. Jeg liker å tro at jeg strikker med restegarn, men det er en sannhet med visse modifikasjoner da jeg handler fulle poser med garn i forskjellige farger. Hjemme sorterer og ser jeg det hele an (et par minutters tid, vil jeg tro) før jeg går i gang. Noen ganger blir jeg overrasket over at fargene som så så nydelige, fine eller tøffe ut, ble kjedelig og stusselig eller grelle sammen. Ofte synes jeg det blir motsatt. Farger som man i utgangspunktet ville ha lite tro på å sette sammen kan vise seg å bli riktig så fine. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvordan farge og form og mønster påvirker hverandre.

Til sokkene bruker jeg i all hovedsak gamle mønsterborder. Noen kan brukes slik de er, mens andre må tilpasses i forhold til maskeantallet. Jeg lager også noen av bordene selv ofte etter inspirasjon fra disse gamle mønstrene. Hvis du er interessert i se noe av det jeg har laget så gå inn på sidene med sokker, voksne og barn.  

Sokkene som er avbildet på sidene mine er de eneste av sitt slag. Noe av drivkraften min er altså å skape noe jeg ikke helt vet hvordan blir på forhånd, derfor lager jeg sjelden eller aldri to like par, men bordene går igjen i ulike farger og kombinasjoner. Og jeg lager ikke akkurat det antall sokkepar jeg og mine nærmeste trenger...