Dukkegarderoben blir større og større

Bloggingen går i rykk og napp. Det er dukkeklær det går i om dagen, og boka jeg har jobbet med i godt og vel to år begynner virkelig å ta form.  

På bloggen viser jeg bilder som jeg selv har tatt, men "på ordentlig" er det en profesjonell fotograf som har tatt bildene. 

De får vente til boka er ferdig... 

Det er (selvfølgelig!) mye mer jobb å lage egne oppskrifter enn man (les; jeg) skulle tro, og jeg har strikket det ene antrekket etter det andre både tre, fire, opptil fem! ganger. Derfor viser jeg flest plagg av de fargene som ikke kommer i boka her på bloggen.  

Akkurat denne dukka får ikke være med i boka fordi den ble spist opp av en hund (Wilma). Wilma tok dukken til seg som sitt eget barn. Bar henne rundt, la henne i senga si, la henne i senga vår (hvordan i all verden kom dokka seg opp i senga vår? Først når vi begynte å følge med Wilma i sidesynet fikk vi svar. Etter noen dager med rørende og nærmest grenseløs omsorg, fant Wilma ut at man kan leke med dukken, skikkelig, sånn at man biter og rister og sånn. Og snipp snapp snute så var eventyret for den dokka ute! 

Siri